Anmeldelse av Khors – Return to Abandoned

I 2010 slapp det ukrainske black metal-bandet Khors sitt fjerde studioalbum, «Return to Abandoned». Bandet ble dannet i 2004 av bassist Khorus, som litt tidligere hadde forlatt et annet black metal-band, Astrofaes. Han fikk med seg trommisen Kaoth, som også hadde vært innom nevnte Astrofaes. I tillegg til dette ble da gitarist og vokalist Helg med, også han kjent fra det ukrainske black metal-miljøet. Dette var det første albumet med gitarist Warth og det siste med vokalist Helg, som forlot bandet like etter innspilling.

Khors har vært en liten outsider i black metal-miljøet, men viser med dette albumet at de er et band som er verdt å merke seg! Her blander de kjente elementer fra sjangeren med elementer fra andre sjangere, som for eksempel folkemusikk og prog. Det mest fremtredende her er bruken av keyboard og synthesizere, som tilføyer det hele en elegant sound som passer perfekt inn med resten. Ved noen anledninger kan det til og med høres ut som om black metal møter 70-tallet, og det funker!

Allerede i introen på albumet blir vi overøst av synthesizeren, før den elegant glir over i det som er den første sangen, som heter «Lost Threads». Her hører vi at sounden er noe endret fra deres første album, «The Flame of Eternity’s Decline». Der «The Flame of Eternity’s Decline» var ganske rå og brutal, har Khors nå gått over til et litt rundere og mer fyldig lydbilde, mye takket være bruken av synthesizere. Selv om det virker å være noe «mindre brutalt» både over denne sangen og albumet generelt, er det fortsatt steinhardt!

De første to sangene på albumet, «Lost Threads» og «Asgard’s Shining» er kanskje de to sangene som er mest rett frem, for å si det slik, til tross for at du her kan finne innslag av 5/4- og 6/4-takter. Den tredje sangen, «Song of the Void» er en sang som er mye mer preget av synthesizer og keyboard enn sine to forgjengere. Selv om det også her er mye doble basstrommer og tunge riff, har de latt synthen få ta en større del i utviklingen av sangen rent melodisk. De lar bokstavelig talt synthen snakke for seg selv, da den tidvis kommer inn der man vanligvis ville ha forventet vokal.

Den nye bruken av keyboard og synth gir klare nikk til andre band som også har disse instrumentene som faste innslag i sin musikk. Blant annet kan du høre og kjenne igjen elementer som kunne vært tatt rett fra hvilken som helst Rammstein-sang, til tross for at selve sounden ikke er like «industrialisert».

Det er ikke mulig å skrive om dette albumet uten å trekke frem sangen «The Seas Burn of Omnipotence». Khors, som har blitt kjent i spesielt østligere deler av Europa som et veletablert black metal-band, har her gjort kunststykket å bryte helt med sjangeren halvveis ut i sangen, ved å bytte ut de tunge, vrengte gitarene med akustiske gitarer. Dette, sammen med grov bass, stødig og god tromming og stemningsfulle akkorder fra synthen, gjør sangen til et interessant høydepunkt som for undertegnedes del kom som en positiv overraskelse.

Khors virker å være bevisste på at de er i en ytterkant av black metal-sjangeren, og det virker som de trives godt der. Deres måte å eksperimentere med en ren (les: renere) sound, raske og knallharde trommer, elegant bruk av synthesizer og lave, grove brøl og deretter mikse det sammen gjør dette til å bli et solid resultat. Det er som når lava treffer vann; det blir dampende hett og hardt!